zoonoser

Infeksjonssjukdommer (virus, bakterier og parasitter) som smitter mellom dyr og mennesker, kalles zoonoser. Mange zoonoser overføres hyppig mellom mennesker og dyr. Innen disse finnes mange såkalte neglisjerte zoonoser som er helsemessig svært viktige i mange utviklingsland. Vi har skapt en verden med tett kommunikasjon mellom mennesker via reising og handel, og med storskala handel med mat, husdyr og ville dyr. Det har hjulpet lite med alle de advarslene forskerne har kommet med de siste årene. Covid-19-pandemien har derfor vært en vekker for en hel verden i 2020. Dette er en sjukdom med zoonotisk opphav, som så mange andre av de farligste infeksjonssjukdommene for mennesker.

Klimaendringene øker forekomsten og endrer utbredelsen av zoonoser på verdensbasis – også hos oss. Dette skjer fordi mange smittestoffer overlever lenger eller formerer seg lettere i varmere og fuktigere miljø og fordi flere insektarter som overfører smittestoffer kan etablere seg og bidra til spredning av disse blant folk og dyr. Hos oss ser vi det kanskje tydeligst ved at vi får en større utbredelse av flått og insekter som kan dra med seg zoonotiske bakterier eller virus.

Mennesket endrer viktige leveområder for ville dyr, blant annet ved nedhogging av tropiske skoger, utvidelse av byer og at menneskelig aktivitet tar over områder som tidligere var forbeholdt dyr. I tillegg ser en at ville dyr også blir urbane ved at de etablerer seg i byer.  Totaleffekten av klimaendring, klimabasert vegetasjonsendring og menneskelige inngrep i natur er at vi blir mer sårbare. Vi må dermed forberede oss på å håndtere flere zoonotiske sjukdommer i framtida.  Økt reising og handel bidrar til å gjøre situasjonen ustabil.  Det vil kreves et bedre nasjonalt og internasjonalt system for å håndtere disse utfordringene.

Globalt uttrykker Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) en stor bekymring for økning av dyresjukdommer som følge av klimaendringer. Eksempler er sjukdommer som spres med flått, mygg og knott (vektorbårne), parasittsjukdommer, pasteurellose, fugleinfluensa, miltbrann, miltbrannemfysem, rabies, og tuberkulose. Mange av disse sjukdommene er overførbare til mennesker. Økt sjukdomsforekomst hos dyr truer også verdens matsikkerhet. Å begrense temperaturøkningene og minske rovdrift på natur er viktig for å bevare god dyre- og humanhelse.

For å begrense spredning av infeksjonssjukdommer mellom dyr, mennesker og miljø har veterinærer, leger og andre yrkesgrupper arbeidet sammen om tiltak på ulike nivå. Denne «én helse»-tilnærmingen er blitt ytterligere aktualisert den siste tiden og bør styrkes.