Regjeringen har nå lagt frem sin handlingsplan for naturmangfold. I lys av naturavtalen i Montreal av 2022 og den kunnskapen vi så langt har om naturtap i Norge, så vel på land som i havet, er dette for mange skuffende lesning
Sist fredag, 27. september, la altså regjeringen frem sin stortingsmelding Bærekraftig bruk og bevaring av natur — Norsk handlingsplan for naturmangfold. Om denne og selve stortingemeldingen finner du her.
Reaksjonene fra miljøvernbevegelsen og fagmiljøene er mildt sagt lunkne – se blant annet oppslag på NRK her.
Her i vårt eget oppslag deler vi Anne Sverdrup-Thygeson sin frustrasjon. Det er ikke ofte at et så dyktig og kunnskapsrikt fagmenneske som henne, vanligvis så sindig og avbalansert, tar så kraftig i – så hennes utblåsning på Facebook fortjener deling:
«Hva er en melding?
En underretning, en rapport, en beskjed, sier ordboka. Så hvilken beskjed er det regjeringen vil overbringe med sin ferske Stortingsmelding, ‘Norsk handlingsplan for naturmangfold’?
Et gedigent, tafatt gjesp. En slapp lanke som vifter vekk denne brysomme naturkrisen, mens man drar teppet av ansvarsfraskrivelse over seg og kniper øynene hardt igjen mot realitetene.
Floskler og fluffy formuleringer slåss om plassen på rapportens drøyt 200 sider. Natur og klima skal liksom være rammen rundt all politikk, men det er en vits som etter hvert er så forslitt at man ikke engang drar på smilebåndet.
Her forekommer ordet ‘bruk’ 8 ganger oftere enn ordet ‘vern’. Begrepet ‘naturskog’ nevnes kun i forbifarten, to steder. Samt i en bildetekst. Til tross for at bevaring av den viktigste naturskogen er avgjørende for 40 prosent av alle Norges trua arter.
Omtrent alle faglige råd fra forskningsmiljøene er satt til side. Økologisk kunnskap er ignorert. Og det hjelper lite at man har arrangert innspillsmøter, når innspillene fra fagfolk og sivilsamfunn deretter er oversett. Ambisjonene fra den globale naturavtalen, som Norge var så stolte av å bidra til, tråkkes ned i sølen.
For hvor er HANDLINGEN i denne handlingsplanen? Lovendringer? Midler? Konkrete tiltak? Hvor er den politiske forståelsen for at vern, reelt vern, i hav og på land, er vesentlig for å ta vare på både artsmangfold og naturgodene vi behøver? Hvor er tiltakene som skal restaurere natur, slik den globale naturavtalen pålegger oss? Eller sørge for at de mest verdifulle naturskogene ikke snauhogges, før de er kartlagt og vernet?
Hvor er ambisjoner om arealnøytralitet? I stedet for å slå fast at vi ikke kan fortsette å bygge ned natur, argumenterer meldingen motsatt. Den presterer å ADVARE mot redusert naturødeleggelse: «Et mål om arealnøytralitet vil for mange kommuner trolig innebære at fremtidig nedbygging av naturarealer vil måtte reduseres betydelig. Det bør gjøres gode vurderinger lokalt om slike målsettinger er hensiktsmessige eller ikke.»
Her er også rikelig med hule formuleringer og triksing med ord, for å vri seg unna påkrevd endring. Men hvor er forståelsen for at naturhensyn ikke er en særinteresse, men må gjennomsyre alle deler av samfunnet, slik både Naturavtalen og Naturpanelets rapporter understreker med all tydelighet?
‘Å ta meldingen’ betyr å forstå hva som er ønsket, sier ordboka videre.
Spørreundersøkelser viser at folk flest gjerne vil sikre artsmangfoldet og naturgodene, og 70 prosent mener norske politikere må gjøre mer for å bevare natur. Og hadde vi kunnet spørre de om lag 49 999 andre kjente artene vi deler landet med, ville nok de også ønsket seg at deres livsbetingelser ble ivaretatt.»
«Regjeringen har så til de grader IKKE TATT MELDINGEN med denne planen.»