Årets resultater bekrefter en lav forekomst av antibiotikaresistens hos dyr og i mat i Norge. Forbruket av antibiotika til landdyr var rekordlavt i 2024.
Norge er et av landene i verden som har drevet lengst med denne typen overvåking. Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er regnet som en av de største helseutfordringene verden står overfor.
– Overvåkingen er viktig i kampen mot denne globale utfordringen og gjør det blant annet mulig å vurdere effekt av tiltak, forteller Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for NORM-VET.
– Den positive utviklingen viser at langsiktig arbeid fra norske dyreeiere, veterinærer og myndigheter for ansvarlig antibiotikabruk har hatt effekt, sier Kari Olli Helgesen. Hun er seniorforsker ved Veterinærinstituttet og har ansvar for fagområdet legemiddelforbruk
Les om NORM-VET rapporten for 2024 her. Nytt av året er NORM-VET utforskeren – se her.
Takket være forebyggende smittebeskyttelse og systematisk sykdomsbekjempelse gjennom mange år, har vi i Norge et av verdens friskeste husdyrpopulasjoner. Friske dyr trenger ikke antibiotika. Derav lavt antibiotikaforbruk og også lav forekomst av av antibiotikaresistens. Husdyrnæringen har på tvers av alle husdyrslag i mange år arbeidet for restriktivt bruk av antibiotika. Felles handlingsplan mot antibiotiokaresistente bakterier er en videreføring av dette arbeidet.
– Mange i utlandet tror oss knapt, når vi forteller at penicillin fortsatt er førstevalget ved behandling av bakterielle sykdommer, forteller Thorbjørn Refsum i Animalia. Animalia huser alle helsetjenestene for de respektive husdyrslag. – Friske dyr er et premiss for god dyrevelferd. Friske dyr bidrar dessuten til økt trivsel og bedre økonomi for bonden. Og sist, men ikke minst, friske dyr gir betydelig lavere klimagassutslipp.
