Foto: Thorbjørn Refsum
Kloden koker, og landbruket skal gjøre sitt så klimagassutslippene reduseres. Metan fra drøvtyggere er en potent klimagass. Er metanreduserende fôrråvarer et av svarene på hvordan landbruket skal redusere sine utslipp?
Landbrukets klimaplan 2021-2030 er en avtale mellom staten og faglagene i landbruket om utslippsreduksjoner. Årets jordbruksavtale omfatter en ny forpliktelse til å fase inn fôrtilsetting som reduserer metanproduksjonen i vomma. I første omgang i all konvensjonell melkeproduksjon. Det kan likevel se ut som tiltaket er noe forhastet med hensyn til hvilken kunnskap vi har om praktisk bruk av dette under norske forhold. Endel husdyrbrukere og forbrukere framstår skeptiske til både metanhemmere generelt, og måten det skal tas i bruk på.
Vær oppmerksom på at en faglig sett gjerne skiller mellom metanreduserende tilsetningsstoffer, som krever godkjenning av EUs mattrygghetsorganet EFSA, mens metanreduserende fôrmidler, ikke krever slik godkjenning. Eksempel på sistnevnte er Agolin Ruminant, bestående av essensielle fettsyrer, og som brukes i så vel konvensjonelt som økologisk fôr.
Mulige effekter ved bruk av metanreduserende tilsetningsstoffer, så som mye omtalte Bovaer, er vurdert av en egen ekspertkomite i EFSA*. Det gjelder blant annet effekter på dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og miljø. Det er så langt ikke vært påvist negative helsekonsekvenser for dyr* eller mennesker. Stoffene som inngår, brytes ned eller inngår i kuas stoffskifte. Bovaer er testet i 150 forsøk i over 20 land. Men andre konsekvenser ved omfattende bruk er lite utredet. Kan beitebruk og ekstensiv drift forenes med bruk av metanreduserende tilsetningsstoffer, eller må dyra fôres flere ganger hver dag? Er mye av norsk grovfôr så fiberrikt at metanreduksjonene oppnådd i andre land ikke realistisk? Vil klimaeffekten og annet stå i forhold til kostnadene? Er eventuelle langtidseffekter på dyra vurdert?
Det store forskningsprosjektet MetanHUB har hele 16 deltakende organisasjoner og kan forhåpentligvis gi svar på dette og annet.
* Siste nytt (12. november 2025): Danskene har allerede faset inn bruk av Bovaer. Det skal ha oppstått helsehendelser som noen mener kan skyldes bruken av Bovaer eller feil bruk av Bovaer. Det gjenstår å gå disse helsehendelsene etter i sømmene og se om de kan være knyttet til bruken av Bovaer. Ut i fra føre-var-prisnipp settes derfor utrullingen i Norge i bero, inntil en vet mer. Les mer om dette hos Norsk melkeråvare her. Forskningsprosjektet MetanHUB holder frem.
Vi har samlet noen relevante oppslag som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne delta i den pågående debatten.
- Metanhemmere – Store Norske Leksikon
- Metanhemmere – hva og hvordan? Norsk Bonde- og Småbrukarlag
- Dette er metanhemmere – Norges Bondelag
- Hvordan kan vi fortsette å redusere metangassutslipp fra drøvtyggere? Animalia
- Bruk av godkjent metanhemmer i fôret til melkekyr er trygt – Mattilsynet
- EFSA sin vurdering av Bovaer – EFSA
* EFSA har en komite (FEEDAP panel) bestående av 21 av Europas fremste eksperter innen husdyrernæring, toksikologi, farmakinetikk, eksponeringsvurdering, mikrobiologi, resistensvurderinger og miljørisikovurderinger som vurderer den vitenskapelige dokumentasjonen som legges frem når et selskap søker godkjenning for et tilsetningsstoff. Denne komiteen har vurdert Bovaer, og godkjent bruken til lakterende kyr med en gitt dosering.