Et veterinært blikk på utfordringene
Foto: Thorbjørn Refsum
konsekvenser
Flere dyresykdommer
Globalt uttrykker Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH, tidligere OIE) en stor bekymring for økning av dyresjukdommer som følge av klimaendringer. Eksempler er sjukdommer som spres med flått, mygg og knott (vektorbårne), parasittsjukdommer, pasteurellose, fugleinfluensa, miltbrann, miltbrannemfysem, rabies, og tuberkulose. I innsjøer og hav vil nye sjukdommer kunne bre seg når vanntemperaturen øker. Økt sjukdomsforekomst hos dyr truer verdens matsikkerhet, gir høyere klimaavtrykk, er et dyrevelferdsproblem og kan ikke ignoreres!
Også nasjonalt ser vi konsekvenser: Mildere klima fører blant annet til at skogflåtten trenger lengre inn i landet og lenger nord. Den kan overføre smittestoffer som gir borreliose, sjodogg og skogflåttencefalitt (TBE). Mildere vintre fører også til større parasittbelastning for husdyr på vårbeite. Andre parasitter vil kunne få fotfeste, eksempelvis hjerteorm hos hund. Vektorbårne sjukdommer er i ferd med å spre seg fra kontinentet . Eksempler er blåtunge, q-feber og Schmallenberg hos drøvtyggere og West Nile hos fugl, hest og menneske. Milde vintre gir bedre levekår for fremmede arter som villsvin, som kan være smittebærer av for eksempel Afrikansk svinepest, salmonella og mykoplasma. Med høyere innsjø- og havtemperaturer følger også flere sjukdommer, deriblant parasittsjukdommen proliferativ nyresyke (PKD) og lakselus hos laksefisk. Sjuke dyr har nedsatt dyrevelferd. Å begrense temperaturstigningene er viktig for å bevare god dyre- og humanhelse.
Les videre:
- Impact of climate change and environmental change on emerging and re-emerging animal diseases and animal production (Black P. et Nunn M., OIE 2009)
- Climate change and infectious diseases: from evidence to a predictive framework (Altizer S. et al, Science 2013)
- Climate warming and disease risks for terrestrial and marine biota (Harvell C.D. et al, Science 2002)
- Global warming is changing the dynamics of Arctic host-parasite systems (Kutz S.J. et al, Proc Biol Sci 2005)
- The impact of climate change on the parasites and infectious diseases of aquatic animals (Marcogliese D.J., Rev Sci Tech.2008)
- Assessing the impact of climate change on disease emergence in freshwater fish in the United Kingdom (Marcus-López, M. et al, Transbound Emerg Dis 2010)
Flere humane sykdommer som kommer fra dyr (zoonoser)
Infeksjonssjukdommer (virus, bakterier og parasitter) som smitter mellom dyr og mennesker, kalles zoonoser. Mange zoonoser overføres hyppig mellom mennesker og dyr. Innen disse finnes mange såkalte neglisjerte zoonoser som er helsemessig svært viktige i mange utviklingsland. Vi har skapt en verden med tett kommunikasjon mellom mennesker via reising og handel, og med storskala handel med mat, husdyr og ville dyr. Det har hjulpet lite med alle de advarslene forskerne har kommet med de siste årene. Covid-19-pandemien har derfor vært en vekker for en hel verden i 2020. Dette er en sjukdom med zoonotisk opphav, som så mange andre av de farligste infeksjonssjukdommene for mennesker.
Klimaendringene øker forekomsten og endrer utbredelsen av zoonoser på verdensbasis – også hos oss. Dette skjer fordi mange smittestoffer overlever lenger eller formerer seg lettere i varmere og fuktigere miljø og fordi flere insektarter som overfører smittestoffer kan etablere seg og bidra til spredning av disse blant folk og dyr. Hos oss ser vi det kanskje tydeligst ved at vi får en større utbredelse av flått og insekter som kan dra med seg zoonotiske bakterier eller virus.
Mennesket endrer viktige leveområder for ville dyr, blant annet ved nedhogging av tropiske skoger, utvidelse av byer og at menneskelig aktivitet tar over områder som tidligere var forbeholdt dyr. I tillegg ser en at ville dyr også blir urbane ved at de etablerer seg i byer. Totaleffekten av klimaendring, klimabasert vegetasjonsendring og menneskelige inngrep i natur er at vi blir mer sårbare. Vi må dermed forberede oss på å håndtere flere zoonotiske sjukdommer i framtida. Økt reising og handel bidrar til å gjøre situasjonen ustabil. Det vil kreves et bedre nasjonalt og internasjonalt system for å håndtere disse utfordringene.
For å begrense spredning av infeksjonssjukdommer mellom dyr, mennesker og miljø har veterinærer, leger og andre yrkesgrupper arbeidet sammen om tiltak på ulike nivå. Denne «én helse»-tilnærmingen er blitt ytterligere aktualisert den siste tiden og bør styrkes.
Les videre:
- Factors in the emergence of infectious diseases (S.S. Morse, Emerging Infectious Diseases 1995)
- Escaping the ‘Era of Pandemics’: Experts Warn Worse Crises to Come Options Offered to Reduce Risk (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) 2020)
- Covid-19: Én verden, én helse (H. Jørgensen & C. das Neves, Tidsskriftet 2020)
Mangel på rent vann
Over hele verden ser vi at breer smelter og innsjøer tørker ut som en følge av klimaendringer. Vannmangel vil bli et stadig større problem, både når det gjelder mengde og kvalitet. Kraftigere og hyppigere ekstremvær ødelegger drikkevann. Urent vann kan overføre potensielt livstruende sjukdommer, som virusdiaréer, kolera hepatitt og en rekke parasitter. Kriger og folkevandringer som følge av vannmangel vil eskalere. Sikring av drikkevannsreservoarer for verdens folk og dyr er et felles ansvar.
Også i Norge vil vi få utfordringer med dårligere vannkvaliteter som følge av mer ekstremvær, høyere temperatur og dårlig naturforvaltning. I Oslofjorden har vi fått innpass av den varmekjære bakterien Vibrio vulnificus som forårsaker sårinfeksjoner og i verste fall blodforgiftning hos badende. Vi ser også stadig oftere algeoppblomstringer med toksindannelse. Både flom og tørke ødelegger drikkevannsforsyninger og skaper helserisiko. En del land- og skogbruk, samt grøfting av myrer påvirker vannkvalitet og vannfordrøyning negativt. Økte nedbørsmengder i overvannsystemer vil overbelaste avløpssystemer med fare for kloakkforurensning. Det vil kreves store investeringer i oppdatering og kapasitetsøkning av vannbehandlingsanlegg, overvannssystem og avløpssystem for å møte klimaendringene.
Les videre:
- The Impact of Climate Change on Water Resources (Water footprint calculator)
- Drikkevannet kan bli dårligere av klimaendringene (N. Baldersheim NMBU, Forskning.no 2020)
- Slik kan vi tilpasse oss klimaendringene (Regjeringen.no 2021)
- Kamp om vann kan utløse krig (Aftenposten 2012)
- The cost of a polluted environment: 1.7 million child deaths a year, says WHO
Nedsatt dyrevelferd og livsgrunnlag for ville dyr i vann og på land
Klimaendringene bidrar til forandringer i naturen – i havet og på land. Dyrevelferdsloven slår fast at « Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger» . Loven gjelder også alle ville dyr – i vann og på land. Det er naturens gang at ville dyr må tilpasse seg variasjoner i vær og klima, i konkurranse med artsfrender og andre dyrearter. Men de endringene vi nå er vitne til skjer så raskt at mange arter ikke rekker å tilpasse seg. Det gjelder også innsjø- og havdyr, der varmere, oksygenfattigere og surere vann påvirker dem og deres matforråd negativt. Dyrebestander vil flytte seg, i den grad de klarer det, og artsmangfoldet vil kunne bli fattigere. Slike endringer av levevilkår vil gi dårligere dyrevelferd og dyrehelse.
Temperaturendringene vil være størst i polområdene. I Arktis, hvor isbjørnen er avhengig av å kunne fange sel på isen, fører issmeltingen til matmangel. På Svalbard og fastlandet i Norge vil kortere vintre med mer uforutsigbart vær og vekslende temperaturer føre til islagte og låste beiter for en rekke dyr, så som smågnagere og rein. At våren setter inn tidligere fører allerede til at insektspisende stand- og trekkfugl mister avkom, enten på grunn av insektmangel som følge av plutselige temperaturfall eller at insektstoppene kommer tidligere enn trekkfuglene. For tidlig vår gir også dårlig tilgang på næringsrike spirer for planteeternes avkom. Varmere somre blir utfordrende for rein, som ikke lenger kan søke le på breer for plagsomme reinbrems.
En rekke sjøfugler, deriblant lundefugl og krykkje, sliter med dårligere mattilgang, henholdsvis svikt i sildeyngel og svikt i vingesnegl i New Foundland der krykkja overvintrer. Denne sneglen er svært sårbar for havforsuring. For sjølivet vil klimaendringene ha størst negativ innflytelse på livet og artsmangfoldet i andre farvann, men også hos oss vil vi se endringer. Flere infeksjonssjukdommer er nevnt under avsnittet om dyresjukdommer. Iskanten med matfat flyttes nordover. Viktige fiskebestander må flytte på seg og kan forsvinne fra arktiske områder og norskekysten. Torsken er på vei nordover i Barentshavet og makrellen finnes nå også i Nord-Norge og ved Svalbard. Våre dypvanns- og kaldtvannskoraller, med sine rike naturmangfold vil kunne være truet av forsuring.
Tap av natur og naturmangfold
Klimaendringer og rovdrift på natur I havet og på land fører til reduksjon i bestander, artssvekkelse som følge av tap av genetisk variasjon, tap av naturmangfold og der igjennom til små og store arts- og økosystemkollapser. Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) melder at mange bestander er halvert de siste 50 år. Flere og flere arter står i fare for utryddelse. For menneskeheten innebærer dette tapte ressurser, for eksempel med tanke på mat og utvikling av nye legemidler. Det er alvorlig. Blant annet står vi overfor en dramatisk økning av multiresistente bakterier mot antibiotika, som en tror vil bli en langt større utfordring enn den pågående Covid-19-pandemien. Ifølge samme rapport er 75 % av landområdene vesentlig endret, 66 % av havområdene påvirkes i stadig sterkere grad og 85 % av verdens våtmarker er tapt. Derfor er det høyst problematisk at det importeres fôrråvarer, fôr, mat og annet fra arealer i land som ødelegger gjenværende natur i stort tempo, som de viktige regnskogene i Amazonas, Sentral-Afrika, Sørøst-Asia og Oseania.
I sjøen fører overfiske til en reduksjon i fiskebestander i tillegg til at leveområder der yngel vokser opp ødelegges. Ballastvann og stigning i havtemperaturen fører til at arter og vekster som naturlig ikke ville hatt vekstbetingelser i våre kyst- og havområder kan fortrenge opprinnelige arter. Fiskere melder om arter de ikke har sett før. Varmere, oksygenfattigere og surere vann vil skape ubalanse i økosystemer og redusere naturmangfoldet. Polartorsken er et eksempel på en art i tilbakegang. Dette er en nøkkelart i Barentshavet. En vet ikke hvilke konsekvenser det kan få for hele økosystemet.
Uberørt natur, uten tyngre tekniske inngrep i nærheten, har vi lite igjen av også i Norge. Det vi har igjen blir stadig mer oppstykket. Kraftproduksjon, infrastruktur, hyttebygging, fremmedarter, intensivt jord- og skogbruk er eksempler på truende faktorer som ødelegger leveområder for dyr i urskog, myrer, våtmarker og kystlandskaper. Arealendringer er hovedårsaken til at arter havner på rødlista, og vern av leveområder er kritisk for å ta vare på artsmangfoldet. Veibygging og flomsikringstiltak ødelegger leveområder i elver og bekker og hindrer naturlig reproduksjon både av anadrome og rene ferskvannsfisk.
Tap av naturmangfold er en like stor trussel som klimaendringene. Tap av natur er også knyttet til klimaendringer og disse kan forsterke hverandre. Eksempelvis, ødelegges de gjenværende regnskogene, forandrer det klimaet og omvendt.
Les videre:
- Verden på vippepunktet (Dag O. Hessen, 2020)
- Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) 2019)
- Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter (J.A. et al, Artsdatabanken, 2010)
- Naturindeks for Norge (Miljødirektoratet 2020)
Klimaaksjonen 2021
I løpet av et par vintermåneder 2021 samlet Veterinærenes klimaaksjon underskrifter fra 20 % av veterinærene og 10 % av dyrepleierne! Opprop med signaturer ble overlevert Storting og regjering.
Én helse
Dyrehelse, humanhelse og miljø henger sammen. Klima-endringer og rovdrift på natur påvirker disse