Havbruk en stor og raskt voksende del av verdens matvareproduksjon. Med en stadig befolkningsvekst og samtidig økt bevissthet om behovet for å bevare mer av de naturlige økosystemene på landjorda er det viktig å høste eller dyrke mer av maten i havet eller andre akvatiske systemer. Det er ikke mulig å ta ut mer fisk med tradisjonelt fiske, for mange bestander er det nødvendig med hel eller delvis fredning for å unngå utrydding. Oppdrett av fisk kan være et bærekraftig alternativ til både fiske og landbruk, men det forutsetter at fiskeoppdrett skjer på en bærekraftig måte.

Globalt er det oppdrett av ferskvannsfisk som dominerer, mange av disse artene er helt eller delvis planteetere, råvarer til fôr kan hentes fra landjorda og fisken blir solgt til lokale eller regionale markeder. Marin fisk, som laks eller torsk, er predatorer og behøver i utgangspunktet at en stor andel av fôret kommer fra marine råvarer. Oppdrett har også skjedd i merder i sjø, der det er god vannutskifting, men der overskuddsfôr, avføring og legemidler slippes rett ut i miljøet og der det er liten mulighet til å unngå spredning av parasitter eller andre sykdommer fra oppdrettsfisk til villfisk. Fisk som rømmer fra oppdrettsanlegg kan gyte i det fri og på den måten ødelegge den naturlige biodiversiteten i ville bestander. God dyrevelferd er også en viktig del av en bærekraftig husdyrproduksjon, og i dagens lakseoppdrett er det store utfordringer med høy dødelighet som blant annet skyldes skader etter ikke-medikamentell lusebehandling, sår, gjellebetennelse eller forskjellige smittsomme sykdommer.

Utvikling av et mer bærekraftig fiskeoppdrett i Norge bør derfor ikke gå i retning av større vekst i volum av lakseoppdrett, men basere seg på utvikling og bruk av bedre råvarer til fôr, bedre fiskevelferd og lavere dødelighet og bedre oppsamling og gjenbruk av de store utslippene av organiske næringsstoffer fra avføring og overskuddsfôr. Flyfrakt av fersk fisk til markeder i Europa, Amerika eller Asia representerer en uakseptabel CO2-kostnad og må erstattes av transport med båt eller bil. I tillegg bør vi bli langt bedre til å utnytte de store mulighetene for produksjon av råvarer til mat eller husdyrfôr som finnes ved å dyrke arter lenger ned i næringskjeden; som alger, tare og skjell. Klarer vi å redusere de mest negative utslagene av dagens lakseoppdrett, å endre fokuset fra stadig volumvekst til å ta i bruk bedre og mer bærekraftige metoder, og samtidig ta i bruk havet til produksjon av et bredere spekter av mat på ulike trofiske nivå kan vi håpe på en fremtid der vi med rette kan kalle oss en havbruksnasjon.