Bærekraft i husdyrproduksjonen

Who We Are?

Havbruk en stor og raskt voksende del av verdens matvareproduksjon. Med en stadig befolkningsvekst og samtidig økt bevissthet om behovet for å bevare mer av de naturlige økosystemene på landjorda er det viktig å høste eller dyrke mer av maten i havet eller andre akvatiske systemer. Det er ikke mulig å ta ut mer fisk med tradisjonelt fiske, for mange bestander er det nødvendig med hel eller delvis fredning for å unngå utrydding. Oppdrett av fisk kan være et bærekraftig alternativ til både fiske og landbruk, men det forutsetter at fiskeoppdrett skjer på en bærekraftig måte.

Globalt er det oppdrett av ferskvannsfisk som dominerer, mange av disse artene er helt eller delvis planteetere, råvarer til fôr kan hentes fra landjorda og fisken blir solgt til lokale eller regionale markeder. Marin fisk, som laks eller torsk, er predatorer og behøver i utgangspunktet at en stor andel av fôret kommer fra marine råvarer. Oppdrett har også skjedd i merder i sjø, der det er god vannutskifting, men der overskuddsfôr, avføring og legemidler slippes rett ut i miljøet og der det er liten mulighet til å unngå spredning av parasitter eller andre sykdommer fra oppdrettsfisk til villfisk. Fisk som rømmer fra oppdrettsanlegg kan gyte i det fri og på den måten ødelegge den naturlige biodiversiteten i ville bestander. God dyrevelferd er også en viktig del av en bærekraftig husdyrproduksjon, og i dagens lakseoppdrett er det store utfordringer med høy dødelighet som blant annet skyldes skader etter ikke-medikamentell lusebehandling, sår, gjellebetennelse eller forskjellige smittsomme sykdommer.

Utvikling av et mer bærekraftig fiskeoppdrett i Norge bør derfor ikke gå i retning av større vekst i volum av lakseoppdrett, men basere seg på utvikling og bruk av bedre råvarer til fôr, bedre fiskevelferd og lavere dødelighet og bedre oppsamling og gjenbruk av de store utslippene av organiske næringsstoffer fra avføring og overskuddsfôr. Flyfrakt av fersk fisk til markeder i Europa, Amerika eller Asia representerer en uakseptabel CO2-kostnad og må erstattes av transport med båt eller bil. I tillegg bør vi bli langt bedre til å utnytte de store mulighetene for produksjon av råvarer til mat eller husdyrfôr som finnes ved å dyrke arter lenger ned i næringskjeden; som alger, tare og skjell. Klarer vi å redusere de mest negative utslagene av dagens lakseoppdrett, å endre fokuset fra stadig volumvekst til å ta i bruk bedre og mer bærekraftige metoder, og samtidig ta i bruk havet til produksjon av et bredere spekter av mat på ulike trofiske nivå kan vi håpe på en fremtid der vi med rette kan kalle oss en havbruksnasjon.

Figur hentet fra rapporten til SINTEF Ocean og Asplan Viak 2022 – se under.

Ifølge rapporten, som SINTEF Ocean og Asplan Viak har gitt ut, har klimatfotavtrykket til norsk laks hatt en nedgang på ca 10 % fra 2017 til 2021. Fortsatt gjenstår det store utfordringer.

Flytransport gir det desidert største klimafotavtrykket. Ser en bort fra denne faktoren, så står fôrråvarer for så mye som 75 % av laksens klimafotavtrykk. 

– Minst 75 prosent av laksens klimafotavtrykk er knyttet til det den spiser. For å få ned avtrykket til norsk laks, må vi forholde oss til fôret, sa Joakim Hauge, leder av bioteamet i Bellona og prosjektleder for Råvareløftet på frokostseminaret holdt i mars 2023. Her kan du se opptaket fra seminaret.  

Selve veikartet for råvareløftet finner du her. 

Fiskehelserapporten viser at en rekke sykdommer knyttet til intensiv produksjon og håndteringskrevende avlusning preger oppdrettsnæringen. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer bidro til at dødelighetsraten økte fra året før. Godt over 100 millioner laksefisk (sette- og matfisk) og rensefisk lider, blir avlivet eller dør. Rapporten viser at det er relativt store forskjeller mellom ulike lokaliteter – fra 9 til 24 % dødelighet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *