Helseprogrammet etter COP26 – Oppfølging

Foto: Anicura

Helsesektoren står for et ikke ubetydelig klimaavtrykk. Globalt skal klimagassutslippene fra helsesektoren stå for mer enn flytrafikk og shipping til sammen. Det norske helsevesenet er blant de mest utslippsintensive i verden målt per innbygger. 4,3 % av Norges klimagassutslipp kommer fra helsesektoren. I januar 2025 kom Helsedirektoratet ut med eget veikart til hvordan få ned klimaavtrykket, med forslag til konkrete tiltak. Selv om klimaavtrykket på veterinærsiden er liten sammenlignet med helsesektoren, er det likevel mange av de samme utfordringene vi har felles og mange av de samme tiltakene som kan være aktuelle. Derfor er også dokumentene omtalt videre av interesse også for oss. Hva kan vi ta med oss i vårt eget bærekraftarbeid?

Bakgrunn

I lederenKlimakrisen: Helsevesenet må ta ansvar i Tidsskriftet (2021) tar forfatterne Bhopal og Shrivastava for seg klimagassutslipp fra helsesektoren. Følgende sitat beskriver paradokset med vårt gode helsevesen:

«Vi er altså et svært godt eksempel på at det er en omvendt korrelasjon mellom helsevesenets karbonavtrykk og befolkningens behov for helsehjelp: Landene med de laveste utslippene har også de høyeste uoppfylte helsebehovene – og høyest risiko for katastrofale konsekvenser av klimaendringer».

Grønt helsevesen

Fra forordet i rapporten har vi klippet ut følgende: «Den norske helsesektoren er blant de som slipper ut mest per innbygger globalt, derfor er også den norske helsesektoren moralsk forpliktet til å kutte i sine klimagassutslipp. Det er med dette som bakteppe at prosjektet Grønt helsevesen ble startet». «Denne rapporten er en oppsummering av våre funn i løpet av prosjektperioden, og inneholder forslag til hvordan veien videre mot en klimanøytral norsk helsesektor kan se ut. Vi håper at du som leser dette blir både klokere og inspirert til å jobbe videre for at den norske helsesektoren skal bli grønn og klimanøytral.»

Rapporten Grønn omstilling i norsk helsesektor (2021)

Helseprogrammet

I 2021 sluttet Norge seg til helseprogrammet under FNs klimakonferanse (COP26) i Glasgow. Her forpliktet Norge seg til følgende tre konkrete leveranser: 1) En utvidet evaluering av status for klimagassutslipp fra helse- og omsorgssektoren, 2) en nasjonal analyse av sårbarhet og tilpasningsbehov relatert til klimaendringer og helse, og 3) et veikart som gir retning mot en bærekraftig lavutslipps helse- og omsorgssektor. De står alle omtalt videre under:

**1) Klimagassutslipp fra helse- og omsorgssektoren (2023)**

Helsedirektoratet gir her en gjennomgang av klimagassutslipp fra helse- og omsorgssektoren. I rapporten vektlegges spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, og sentral helseforvaltning. Vektleggingen er gjort av praktiske årsaker, det er mange andre aktører som kan gi viktige bidrag i arbeidet med klimagassutslipp i helse- og omsorgssektoren.

Rapporten finner du her: Klimagassutslipp fra helse- og omsorgssektoren – Helsedirektoratet.
Omtale i Tidsskriftet: På vei mot et klimavennlig helsevesen | Tidsskrift for Den norske legeforening

2) Klimaendringer: Sårbarhet og tilpasningsbehov i helse- og omsorgssektoren i Norge (2023)

Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en analyse av sårbarhet og behov for tilpasning. I denne rapporten gis en beskrivelse av konsekvenser av klimaendringer for helse og status for klimasårbarhet og tilpasningsbehov i helsesektoren. Analysen er avgrenset til å omfatte offentlig helse- og omsorgstjeneste, med unntak av tannhelsetjenesten. Avslutningsvis blir det foreslått områder for videre innsats.

Rapporten finner du her: Klimaendringer: Sårbarhet og tilpasningsbehov i helse- og omsorgssektoren i Norge – FHI

**3) Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste (2025)**

Dette veikartet, nettopp gitt ut av Helsedirektoratet, er kanskje det mest interessante dokumentet, gitt en del av de samme utfordringene i veterinærsektoren. Veikartet omtaler seks innsatsområder for å redusere utslipp i helse- og omsorgstjenestene. Områdene er valgt ut fra potensialet for å redusere utslipp, og hvert av områdene inneholder ulike mål og tiltak.

Innsatsområdene er:

Helsehjelp og forebygging handler blant annet om å redusere utslipp fra legemidler, som utgjør en stor andel av utslipp i helsetjenesten. I tillegg kan vi ved å redusere antall pasientskader, overdiagnostikk og overbehandling, unngå unødvendig lidelse for pasientene, spare ressurser og minske miljøbelastningen i helse- og omsorgstjenestene. Å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, med særlig vekt på å øke befolkningens helsekompetanse og å mestre helseutfordringer og funksjonssvikt, er sentralt. Dette kan bidra både til å redusere sosial ulikhet i helse, en mer bærekraftig helsetjeneste, bedre samfunnsøkonomi og bedre helse og livskvalitet for den enkelte.
Innkjøp av varer og tjenester er det området med størst potensiale for å redusere utslippene i helse- og omsorgstjenesten. Gjennom nye krav til klima og miljø i alle offentlige anskaffelser ønsker myndighetene å bruke innkjøpsmakten til å redusere den samlede miljøpåvirkningen fra varer og tjenester. Mange av innkjøpene i helse- og omsorgstjenestene har direkte innvirkning på kvaliteten i pasientomsorgen. Valg av produkt eller tjenester må derfor tilfredsstille strenge standarder, som må balanseres opp mot hensynet til å ivareta klima og miljø.
Transport og reiser er et sentralt innsatsområde der utslipp kan reduseres ved å unngå unødvendige reiser, bruke mer miljøvennlige transportalternativer og utvikle effektive transportløsninger. Tiltak som digitale løsninger og pasientnære tilbud omtales også her. Å spare transport og reiser vil dessuten bidra til å redusere lokal luftforurensning.
Sirkulærøkonomi og avfall handler om å redusere avfall og øke effektiviteten i ressursbruken gjennom mer gjenbruk av råvarer. Målene inkluderer å redusere bruken av engangsutstyr og plast, samt å minimere svinn av for eksempel mat.
Bygg og energi er områder hvor målet blant annet er å redusere energiforbruket gjennom energieffektivisering og å hindre lekkasjer av klimaskadelige gasser fra kulde- og kjøleanlegg. Bruk av «Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter» er sentralt i dette arbeidet.
Digitalisering og bruk av informasjonsteknologi bidrar til utslipp blant annet via datalagring og andre IKT-relaterte aktiviteter. Slik teknologi utgjør en stadig mer sentral del av sektoren, med økende muligheter for utslippsreduksjon.

Veikartet finner du her: Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste – Helsedirektoratet