Om resultater av Stortingets behandling av forslagene til endringer i forvaltningen av norsk fiskeoppdrett i Meld. St. 24 (2024-2025): Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til Verden, som bygger på NoU 2023:23.Her kan du lese det regjeringen skriver på sine nettsider: Havbruksmeldingen behandlet i Stortinget – regjeringen.no
Hva Stortinget ber regjeringen om, og med enkelte kommentarer fra Vetkraft:
- Regjeringen skal utrede de forskjellige modellene for regulering av havbruksnæringa som har kommet fram basert på faktisk miljøpåvirkning ut fra dagens forvaltning, havbruksutvalgets forslag og den modellen som regjeringen har foreslått. Resultatene av en høringsrunde skal legges fram for Stortinget til ny behandling. Her skal det også legges inn individuelle insentiver.
- Regjeringen blir også bedt om å styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget når det gjelder miljøpåvirkning. Stortingets forventning til ny teknologi og automatisert datainnsamling er stor, men det kan samtidig gi en utsettelse av beslutninger siden utviklingen av verktøyene stadig pågår – når er de gode nok? – dette kan ta tid. Dette er muligens tenkt som en mulighet til en mer helhetlig vurdering av miljøpåvirkningen, ikke bare lakselus, men villfisk og fiskevelferd generelt, slik som Stortinget også ønsker.
- Det er viktig at erfaringer fra tidligere reguleringer blir evaluert. Erfaringer fra Trafikklyssystemet og påvirkningen på villaksstammene skal derfor danne en del av beslutningsgrunnlaget i utvikling av ev. ny regulering. For å bedre dialogen og samspillet mellom næring og forvaltning foreslår Stortinget å opprette et utvalg av ulike aktører knyttet til norsk havbruk. Samtidig må det sørges for bedre samhandling i forbindelse med lokalitetssøknader. Myndighetsansvaret må gjøres tydeligere gjennom statlige planretningslinjer.
- I dag er forvaltninga av norsk havbruk fordelt over mange institusjoner. Stortinget ber derfor regjeringa vurdere om det overordnede ansvaret for koordineringer og tildelinger bør legges til et eget Fiskeri- og havbruksdirektorat som også kan følge opp kommunene i arealplanlegging.
- Konsekvensen av lusekvoter med eller uten MTB regulering skal vurderes, samtidig som en ser på en fordelingsnøkkel mtp. lusekvoter. Etter Vetkraft sitt syn, vil lusekvoter gi et bedre bilde av faktisk lusemengde enn dagens krav. Siden MTB har en økonomisk betydning i omsetning av tillatelser, må det eventuelt utarbeides et annet system. Et nytt reguleringssystem må også ta hensyn til at det fortsatt skal være gunstig både for store og små selskaper.
- Stortinget ønsker ikke å behandle alle fiskearter likt bortsett målsettingen om å redusere dødelighet ned mot fem prosent.
- Allerede fra høst 2025 skal det være mulig for anlegg i rødt område gjennom en miljøteknologiordning å unngå nedtrekk ved bruk av nullutslippsteknologi. Regjeringen er bedt om, i løpet av 2026, å fremme et forslag til ordning som gir insentiver for å ta i bruk lavutslippsløsninger for å erstatte unntaksvekst og gi insentiver til å ta i bruk ny teknologi over hele landet. Automatisert laksetelling skal være en forutsetning.
- Havbruksutvalget ønsket å skrote særtillatelser, mens Stortinget ønsker å videreføre denne ordningen, men med en fornyet regulering.
- Det er en vedtatt nullvisjon for hardt skadde og omkomne og dette må påvirke HMS for yrkesaktive på sjø.
- Til slutt ber stortinget regjeringen legge til rette for lavtrofisk akvakultur – her er arealtilgang også et viktig spørsmål.