Spesialist innen viltsykdommer, Bjørnar Ytrehus, med bakgrunn fra Veterinærinstituttet og NINA, deler her med oss kunnskap og refleksjoner.
Klimaendringer, rovdrift på natur og miljøgifter er blant de faktorer som påvirker enkeltdyrearter og viltøkologi negativt, såvel i lavlandet som til fjells. Forandringene skjer fort og de er store – en rekke dyrearter rekker knapt å tilpasse seg. Sykdom, død og bestandsreduksjoner kan stadig oftere i mindre grad tillegges kun én enkeltfaktor alene, feks et sykdomsagens, men gjerne flere stressende faktorer som i sum bidrar til at mange arter sliter. Artsmangfoldet er truet og vi står overfor flere mulige økokollapser.
- Hva ser vi av utfordringer og sykdommer?
- Hva skjer i grensesnittet mellom ville dyr, tamdyr og mennesker, også sett i et én helse-perspektiv?
- Hvordan skal vi som dyrehelsepersonell forholde oss til dette?
Foredraget ble holdt i Hippocampus auditorium på NMBU Veterinærhøgskolen, i forkant av årsmøtet til Veterinært bærekraftforum. Omlag 70 lyttet på Bjørnar fra auditoriet og via strømming.
Hele foredraget kan du se ved å klikke HER *.
* Pga noen tekniske problemer er det stillbilder i introduksjonen til foredraget og i spørsmålsrunden etter, men lyden er der.
Hva kan vi så gjøre noe med?
VetKraft ved Thorbjørn Refsum: Klimaendringene er det vanskelig å gjøre noe med, annet enn at vi alle kan bidra til å bremse dem. Det skjer fremskritt, om enn for langsomt. Temperaturøkningene er større jo lenger nord en kommer og aller størst på Svalbard, så det har og får sine konsekvenser for faunaen. Men, en gjennomsnittlig temperaturøkning til 2°C er tross alt MYE bedre enn 4°C. Det vi kan gjøre noe med er samfunnsopplysning, arbeide for økt vern av natur og mindre bruk av miljøtoksiske stoffer, herunder visse parasittmidler. Det synes å være varierende bevissthet om hvordan enkeltarter sliter og økosystemer står i fare for å kollapse. Bjørnar trekker i sitt foredrag frem flere dyrearter som sliter, deriblant flere sjø—og trekkfuglarter og reinsdyr, elg og moskus blant de firbeinte. Regelmessige smågnagerår i fjellet er i ferd med å forsvinne, med de konsekvenser det har. Økokollapser fører til tap av artsmangfold, der få, men tilpasningsdyktige og altetende arter («simple arter») vil ta over i store antall. Manglende bevissthet hos folk kan skyldes både mindre kontakt med eller liten kunnskap om natur. Det en ikke har kunnskap om, har en ikke ønske og vilje nok til å ta vare på. Vi som vet, kjenner på økosorg. Endringene skjer raskt, men likevel over noe tid. Artsmangfoldet og antall dyr var større før. Det får ikke nye generasjoner med seg – det kalles endringsblindhet. Så hva kan vi gjøre konkret?
- Bidra til økt kunnskap i samfunnet om hvordan det står til med villfaunaen og vilthelsa – om komplekse årsakssammenhenger for stress og sykdom, og hva vi kan gjøre noe med. Skriv i media og delta i samfunnsdebatten!
- Vi kan for eksempel bidra til å stoppe videre rovdrift på natur – arealendringer er den største trusselen mot artmangfoldet, samt arbeide for restaurering og flere sammenhengende naturområder, så viltet kan være mer i fred.
- Arbeide for mindre forurensning og mindre bruk av miljøtoksiske plantevernmidler, desinfeksjonsmidler og legemidler, så som visse prarasittmidler, viss virkestoffer dreper insekter og annet liv, både på land og i vann.
- Har du noen refleksjoner over hva vi som dyrehelsepersonell kan gjøre – send oss gjerne e-post til post@vetkraft.no!
Se gjerne Sabimas animerte kortfilmer om hvorfor naturmangfold er så viktig. Økokollaps blir godt illustrert, feks i denne kortfilmen, der artsmangfoldet sammenlignes med en steinmur, som til slutt kollapser.
