EAT Lancet-rapporten av 2019 har fått en oppfølger. Hva er sunt for både kroppen og kloden? Den 3. oktober ble ny EAT Lancet-rapport lagt frem i Stockholm – Versjon 2.0.
Fortsatt legges det opp til i all vesentlighet vegetarisk kosthold – i et globalt perspektiv – men til forskjell fra den første rapporten, anerkjenner denne utgaven at land har ulike naturgitte forutsetninger for matproduksjon. Dette åpner for en mer nyansert diskusjon om ressursgrunnlag, sirkularitet i matproduksjon og nasjonal matsikkerhet. Nye aspekter som rettferdighet og sosial bærekraft er kommet til, samtidig som miljørammeverket er utvidet.
Vi overforbruker begrensete ressurser som areal, ferskvann, fosfor og nitrogen. Verdens befolkning må spise mer vegetabilsk, samtidig må det tas hensyn til naturmessige og kulturelle tradisjoner. En «Planetary Health Diet» må være bærekraftig sosialt og økonomisk i tillegg til biologisk og klimamessig.
Sammendraget og hele rapporten finner du her (tilgang til hele krever registrering, men er gratis)
Les mer om Eat Lancet-rapporten og versjon 2.0
EAT-Lancet-kommisjonen ble etablert som et samarbeid mellom EAT, en vitenskapsbasert organisasjon som jobber for bærekraftige matsystemer, og The Lancet. Målet med kommisjonen var å utvikle en vitenskapelig fundert diett – kjent som EAT-Lancet-dietten – som både fremmer menneskers helse og beskytter planeten. Den første rapporten kom i 2019, og en oppdatert versjon ble lansert i oktober 2025 (Eat-Lancet 2.0).
Årets 75 sider lange rapport er spekket med figurer som krever at man bruker tid for å forstå dem. Rapporten inkluderer flere aspekter enn i 2019 da miljømessig bærekraft og helse var hoved-mål. Nå er også sosial rettferdighet med som et moment i rapporten; fordeling av mat, rettferdig betaling for arbeid og . Vi rikeste 30 % av verden bidrar med 70 % av miljøtrykket som kommer fra matsystemer.
Transformasjon av matsystemer i tråd med EAT–Lancet-kommisjonens anbefalinger kan føre til et mindre ressurs- og arbeidsintensivt matsystem som gir et sunt kosthold til 9,6 milliarder mennesker, uten store økninger i matkostnader. Men en slik omstilling vil ha store konsekvenser for hva slags mat som produseres, hvordan den produseres, og hvor. For eksempel må noen sektorer krympes – som en reduksjon på 33 % i produksjon av kjøtt fra drøvtyggere – mens andre må vokse, som en økning på 63 % i produksjon av frukt, grønnsaker og nøtter sammenlignet med nivåene i 2020.
Rettferdighet er nøkkelen til å utløse og akselerere endringer i matsystemet. En rettferdig fordeling av muligheter og ressurser – slik at retten til mat, et sunt miljø og anstendig arbeid oppfylles – samt en rettferdig fordeling av ansvar for å produsere, distribuere og konsumere sunne dietter innenfor planetens tålegrenser, er grunnlaget for en vellykket transformasjon.
Ubalanser i makt og diskriminerende sosiale og politiske strukturer hindrer at disse rettighetene oppfylles, noe som fører til helseskader, usikre arbeidsforhold for matarbeidere og manglende medbestemmelse – som undergraver frihet, handlekraft og verdighet.
Tiltak som sikrer levelige lønninger og kollektive forhandlinger, samtidig som man regulerer og begrenser markedskonsentrasjon og forbedrer åpenhet, ansvarlighet, representasjon og tilgang til informasjon, har stor effekt. Rapporten understreker også viktigheten av å beskytte grunnleggende menneskerettigheter i konfliktområder som en sentral del av rettferdighet.
