BÆREKRAFTIG MAT OG SIRKULÆR BIOØKONOMI
Foto: Thorbjørn Refsum
Ressursforbruk og klimaavtrykk knyttet til dagens spiseseddel i et land som Norge er altfor stort. Maten vår skal både være sunn for kroppen og sunn for kloden.
Mange veterinærer har trygg mat som sitt daglige virke, enten det er i kurativ klinisk praksis og rådgiving, kjøttkontroll og tilsyn med mattrygghet eller med forskning og utvikling.
Vår kompetanse kan bidra til at maten blir til med bedre ressursutnytting, med nye fôrkilder, nye matvarer og en husdyrproduksjon som er mer i pakt med naturgrunnlaget. Matproduserende husdyr over og under vann skal sikres god velferd, vi trenger mer kunnskap og kompetanse, og åpenhet rundt husdyras liv.
Matsikkerhet og mattrygghet må følges ad. Mer sirkulær bioøkonomi, blant annet bedre utnytting av biprodukter og andre innsatsvarer må til, men skal ikke skje på bekostning av mattryggheten. Forbrukernes tillit til maten må sikres gjennom god informasjon basert på vitenskapelig frambragt kunnskap.
Bærekraft i det norske matsystemet
I denne rapporten beskriver NIBIO rammer og kriterier for en definisjon av bærekraftig matproduksjon i Norge. Det handler om så mye mer enn klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Rapporten er sentral i undervisning om bærekraftige matsystemer på NMBU. Se rapporten nederst i omtalen.
Klimaendring utfordrer det norske matsystemet
Sammendragsrapporten til NIBIO drøfter blant annet hvordan klimaendringene kan påvirke matproduksjon og verdikjeder fra sjø og jord til bord ved midten av århundret.
Bærekraft i havbruket
Havbruk en stor og raskt voksende del av verdens matvareproduksjon. Med en stadig befolkningsvekst og samtidig økt bevissthet om behovet for å bevare mer av de naturlige økosystemene på landjorda er det viktig å høste eller dyrke mer av maten i havet eller andre akvatiske systemer. Oppdrett av fisk kan være et bærekraftig alternativ til både fiske og landbruk, men det forutsetter at fiskeoppdrett skjer på en mer bærekraftig måte enn i dag.
Bærekraft i husdyrproduksjonen
Produksjon av egg-, kjøtt og meieriprodukter har tradisjonelt sett foregått innenlands, basert på norske fôrgrunnlag, og har vært og er fremdeles viktig for bosetting og sysselsetting i vårt langstrakte land. Likevel, vi importerer over 50 % av matvarene våre. I den verden vi lever i, er økt selvforsyning og bedre matsikkerhet viktige mål. Hvordan får vi til det? Landbruket har fortsatt flere utfordringer som må løses, blant annet med hensyn til fôrråvarer og klimautslipp.
10 prinsipper for matproduksjon
Skal jordkloden bli et bra sted også i fremtiden må bærekraftige produksjonsmetoder bli lønnsomme. Det er de ikke i dag. Rethink Food arbeider for bærekraftige matsystemer. Du kan lese om de ti prinsippene de legger til grunn.
Bioøkonomi og sirkulær økonomi
"Bioøkonomi er basert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser. Bioteknologi er nødvendig for en mer effektiv bioøkonomi med (...) redusert klima- og miljøbelastning" - Bioteknologirådet. Flere spennende artikler og seminaropptak om bioteknologi her!
Klimakur 2030
Rapporten, gitt ut av Miljødirektoratet i 2020, utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Hav- og landbruk er inkludert. Du finner også et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra 2022 her.
Én-helse i landbruks- og matproduksjonen
Trygg og helsebringende mat og fôrråvare er en forutsetning for god folkehelse, og både tradisjonell matproduksjon og innovasjoner/nyskapinger innen ny mat samt produksjonsprosessenes positive og negative effekter i agroøkosystemet, står dermed sentralt.