Bærekraft i husdyrproduksjonen

Foto:  Norsvin og Thorbjørn Refsum

Enhver beredskap begynner med maten. Landbruksarealet i Norge er lite og utgjør kun 3,5 %. Om lag 2/3 av dette arealet igjen er best egnet for dyrking av gras, som drøvtyggerne evner å gjøre om til kjøtt og melk. I dag importerer vi over halvparten av vår egen mat og mye av fôret til husdyr. Dette er langt fra bærekraftig. Hva og hvordan vi holder husdyr må vurderes i et evighetsperspektiv.

Mens antall drøvtyggere har holdt seg stabilt eller har gått noe ned de siste tiårene, har det vært en sterk vekst innen svine- og kyllingproduksjonene. Samtidig ser vi en sentralisering. I diskusjonene rundt «rødt kjøtt» kan det være greit å vite at kategorien også innbefatter svin. 

FN oppfordrer alle land til å utnytte sine naturgitte premisser for matproduksjon. Dels handler det om å produsere den maten en kan i en verden med befolkningsvekst og større matbehov. Dels om matsikkerhet og bærekraft. Vi må legge mindre beslag på andre lands natur- og landbruksarealer.  Endringer i vær og klima vil gi utfordringer, men også nye muligheter.

Mange spørsmål og dillemma

Både hva vi produserer, hvor mye og hvordan, er viktige spørsmål. Husdyra inngår i et kretsløp med oss, dyrka mark og natur. Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft – alt henger sammen. Hva vil fungere i et langtidsperspektiv? Hvilke muligheter gir naturgrunnlaget, jorda, været, klimaet? Hvilke insentiver har matprodusentene til å nytte disse mulighetene best mulig? Landsdelsforskjeller og beredskapsperspektiv? Hva kjøper forbrukerne?

Ekstensiv husdyrdrift gir større klimaavtrykk og er arealkrevende, men kan nytte utmarksarealer – som vi har mye av. Mer intensiv landbruksdrift bruker kunstgjødsel med risiko for utarming av jord og kan gi ulike former for utslipp. Kraftfôrproduksjon legger beslag på store natur- og landbruksarealer i inn- og utland. Både intensive og ekstensive dyrehold kan ha sine helse- og dyrevelferdsmessige utfordringer. Vi må fortsatt ha rom for ulike produksjonsformer, men alle har potensial til å drives mer bærekraftige. Her trengs mer kunnskap og aktive insentiver i landbrukspolitikken. Les gjerne mer i Klimautvalget 2050 (NOU 2023:25, del 2 kapittel 7 Matsystemet).

Der naturgitte forhold gjør det mulig, bør det produseres menneskemat i form av korn, poteter, grønt og frukt. Det er arealer i dag som brukes til innmarksbeite og fôrproduksjon som heller kan gi oss dette. I følge NIBIO-rapport dreier det seg om opptil én million dekar (Nr. 170/2019). Her har bondeorganisasjonene, myndighetene og matkjedene et stort ansvar for en dreining – både for hensiktsmessige intensiver og for markedsføring.

Bærekraft handler også om sosioøkonomiske forhold. Det gjelder de som produserer og foredler i verdikjedene «fra bås til bord» og forbrukerne som skal ha tilgang og ha råd til maten. Vi trenger gode nok nærings- og servicestrukturer for opprettholdelse av bosetting over hele landet – både i sør og i nord. Dette har også betydning for sikkerhet og beredskap. Bøndene må gis gode nok drift- og avkastningsvilkår som bidrar til å gjøre næringen sunnere.  

Utfordringer og muligheter

Utfordringene er mange. Import av fôrråvarer er én av dem. Klimagasser er en annen.  Både karbondioksid (CO2) og lystgass (N2O) som følge av fossilbruk, lystgass fra produksjon av kunstgjødsel og fra nedbryting i gjødsel og jord, og til slutt metanutslipp (CH4) fra drøvtyggere. Også utslipp av nitrogen- og fosforholdige forbindelser må en av hensyn til livet i elver, innsjøer og fjorder få bedre kontroll på. Livsløpsanalyser av de ulike husdyrproduksjonene gir viktig kunnskap om status og grunnlag for tiltak. Landbrukets klimakalkulatorer vil være et av flere verdifulle verktøy. Mat må vi ha, men landbruket må kutte mer, dersom 0-utslippssamfunnet innen 2050 skal nås. Matproduksjonen er likevel én av de sektorene som ikke kan gå i null, slår Klimautvalget 2050 fast. Det skjer mye spennende forskning og landbruket har ganske så ambisiøse handlingsplaner, som – om en lykkes, vil hjelpe langt på vei. Stikkord er blant andre avl,  metanhemmere, bedre utnyttelse av restavfall (biprodukter) og nye fôråvarer.   

  • Om ulike aktørers bærekraftstrategier og handlingsplaner – se eksempler under «Bærekraftdokumenter» under «Eksterne nettsider» her.

God dyrehelse og godt smittevern er bærekraft. I en globalisert verden, med «fri flyt» av folk, varer og tjenester er dette viktigere å bevare enn noen gang. Smittestoffer kjenner ingen grenser, og klimaendringene vil føre med seg nye. Blåtunge, afrikansk svinepest og høypatogen fugleinfluensa er eksempler på farsotter regionalt og globalt som har hatt og har enorme konsekvenser. Dessuten kan for tette bestander av husdyr, med direkte eller indirekte kontakt med villfaunaen, kan gi grobunn for utbrudd og spredning av slike sjukdommer.

God dyrevelferd er også bærekraft. Hva er akseptable rammer for hold av husdyr, som også er realistiske med tanke på sosioøkonomiske forhold? Husdyrproduksjonen blir utfordret både av ny faglig kunnskap om dyras helse og behov og av samfunnets forventninger. Det gjelder veksthastighet, dyretetthet, miljø og stell. Husdyrnæringen har egne dyrevelferdsprogrammer som skal sikre etterlevelse av regelverk og næringens egne tilleggskrav og dokumentasjon av dette.

Husdyrproduksjon globalt 

Husdyrproduksjonen i verdens målestokk er stor. Mye av den er mange steder høyst problematisk og utfordrende hva angår areal- og ressursbruk, klimaavtrykk, helse og dyrevelferd. Bildet må selvfølgelig nyanseres. Blant annet utgjør små husdyrhold bokstavelig talt en livsviktig nødvendighet for mange. Hovedpoenget her er at norsk husdyrproduksjon ikke uten videre kan sammenlignes med husdyrproduksjoner andre steder, slik det så ofte gjøres – se NORSUS-rapporten som det vises til under. Vi har et av verdens friskeste husdyrbestander, med få sjukdommer og lavt antibiotikaforbruk. Friske dyr er et av flere premisser for god dyrevelferd, gir god fôrutnyttelse og derigjennom lavere klimaavtrykk. 

«Ordkua» over viser mange av de utfordringene, dilemmaene og paradoksene vi står overfor (størrelsene på ordene er mer eller mindre tilfeldige). Det finnes få  entydige løsninger, men mye kan gjøres riktigere og smartere – mer bærekraftig.

 

Hvis vi legger NORSUS sine beregninger for klimautslipp fra husdyrproduksjonen til grunn, så legger de norske tallene seg omtrent slik på figuren over i forhold til klimautslipp fra andre deler av verden. De to øverste norske flaggene representerer henholdsvis melkeku og ammeku (kjøttfe). Figuren er hentet fra Food and Drink Federation i England. 

Nortura har fått NORSUS (Norsk Institutt for bærekraftsforskning) til å lage livsløpsanalyser for de ulike husdyrproduksjonene i Norge. Rapportene og tallenes tale kan du lese her. Karbonfotavtrykkene er betydelig lavere enn de globale gjennomsnittstallene som NNR i 2023 la til grunn. 

Hvordan kan du som produksjonsdyrveterinær, med din kunnskap og kompetanse, bidra og kommunisere rundt tematikken? Vet Sustain og VetSalus sitt faktaark kan kanskje inspirere og motivere?

Dyrehelserapporten 2023 viser at den norske dyrehelsen og dyrevelferden er i internasjonal sammenheng ansett som svært god. Det er i dag få listeførte sykdommer hos landdyr i Norge. Likevel har vi i Norge hatt noen utbrudd av listeførte sykdommer i 2023, så som ringorm på storfe og fugleinfluensa. 

Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som er spesielt utviklet for landbruksnæringen og den norske bonden. Den gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon som finnes på gårdsnivå. 

Denne NIBIO-rapporten er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å konkretisere hva bærekraftig matproduksjon betyr i norsk ammeku-produksjon. Utgangspunktet for arbeidet er en helhetlig tilnærming, der alle dimensjoner av bærekraft inkluderes ved bruk av SAFA rammeverket. 

Gjennom både laboratoriestudie og kuforsøk har Kim Viggo Weiby i doktorgradsarbeidet sitt sett på hvilken betydning høstetidspunkt og planteart i eng har for metanproduksjonen. Foto: Hallfrid Simonsen

På oppdrag fra Animalia og MatPrat har NIBIO og Menon Economics i tre ulike rapporter sett på  konsekvenser av et redusert kjøttforbruk i Norge.  Flere scenarier er skissert. 

Myndighetene har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. God beredskap handler om å være godt forberedt dersom uforutsette hendelser mot matsikkerheten skulle oppstå. Vi er ikke godt nok forberedt i dag.

Det er fire hovedmål for for klimaavtalen: Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Planen legger vekt på – «at det skal være mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, uten å svekke bosetting i distriktene og uten å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter». Planen oppdateres hvert 3. år. 

Tall og fakta om de ulike husdyrproduksjonene i Norge – les første kapittel i «Kjøttets tilstand», som Animalia gir ut hver høst. I årsrapportene  finner du også kapitler om dyrehelse, mattrygghet, dyrevelferd, bærekraft og forbrukerdata.