bærekraft, bærekraftsmål og "Grønn giv"
Foto: Trygve Poppe
Bærekraft er et ord som kom inn i det norske språk i 1987. FNs verdenkommisjon for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, la fram sin rapport Our Common Future. Vi trengte en norsk oversettelse av ordet sustainable, som er mer brukt i daglig tale, og de nordiske landene fant nye ord (hållbar – bæredygtig – bærekraftig).
FN etablerte så sine 17 bærekraftsmål gjennom en stor prosess. Det er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Alle land rapporterer regelmessig til FN hvilke resultater de kan vise til.
Bærekraftmålene er ikke likestilte. Som figuren viser – Natur og naturmangfold må være fundamentet for sosiale og økonomiske forhold.
EU utarbeidet sin Green Deal, med en rekke delmål og strategier. Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft sidestilles. Fit for 55 (klimautslipp), Farm to fork (fra fjord og jord til bord), kjemikaliestrategi, biomangfoldstrategi er store overskrifter; som alle berører oss som enkeltmennesker og som yrkesutøvere.
Norge har fulgt opp med stortingsmeldingen Mål med mening (2021-22)
Hva er egentlig EU-taksonomien?
I 2020 lanserte EU The European Green Deal. Avtalen har et overordnet mål om at Europa skal bli hundre prosent klimanøytral innen 2050. SINTEF-forsker Mathias Irgens forklarer hva taksonomien er. Også virksomheter i Norge må forholde seg til den.