Bærekraft i havbruket

Foto: Trygve Poppe

Havbruk en stor og raskt voksende del av verdens matvareproduksjon. Med en stadig befolkningsvekst og samtidig økt bevissthet om behovet for å bevare mer av de naturlige økosystemene på landjorda er det viktig å høste eller dyrke mer av maten i havet eller andre akvatiske systemer. Det er ikke mulig å ta ut mer fisk med tradisjonelt fiske, for mange bestander er det nødvendig med hel eller delvis fredning for å unngå utrydding. Oppdrett av fisk kan være et bærekraftig alternativ til både fiske og landbruk, men det forutsetter at fiskeoppdrett skjer på en bærekraftig måte.

Globalt er det oppdrett av ferskvannsfisk som dominerer, mange av disse artene er helt eller delvis planteetere, råvarer til fôr kan hentes fra landjorda og fisken blir solgt til lokale eller regionale markeder. Marin fisk, som laks eller torsk, er predatorer og behøver i utgangspunktet at en stor andel av fôret kommer fra marine råvarer. Oppdrett har også skjedd i merder i sjø, der det er god vannutskifting, men der overskuddsfôr, avføring og legemidler slippes rett ut i miljøet og der det er liten mulighet til å unngå spredning av parasitter eller andre sykdommer fra oppdrettsfisk til villfisk. Fisk som rømmer fra oppdrettsanlegg kan gyte i det fri og på den måten ødelegge den naturlige biodiversiteten i ville bestander. God dyrevelferd er også en viktig del av en bærekraftig husdyrproduksjon, og i dagens lakseoppdrett er det store utfordringer med høy dødelighet som blant annet skyldes skader etter ikke-medikamentell lusebehandling, sår, gjellebetennelse eller forskjellige smittsomme sykdommer.

Utvikling av et mer bærekraftig fiskeoppdrett i Norge bør derfor ikke gå i retning av større vekst i volum av lakseoppdrett, men basere seg på utvikling og bruk av bedre råvarer til fôr, bedre fiskevelferd og lavere dødelighet og bedre oppsamling og gjenbruk av de store utslippene av organiske næringsstoffer fra avføring og overskuddsfôr. Flyfrakt av fersk fisk til markeder i Europa, Amerika eller Asia representerer en uakseptabel CO2-kostnad og må erstattes av transport med båt eller bil. I tillegg bør vi bli langt bedre til å utnytte de store mulighetene for produksjon av råvarer til mat eller husdyrfôr som finnes ved å dyrke arter lenger ned i næringskjeden; som alger, tare og skjell. Klarer vi å redusere de mest negative utslagene av dagens lakseoppdrett, å endre fokuset fra stadig volumvekst til å ta i bruk bedre og mer bærekraftige metoder, og samtidig ta i bruk havet til produksjon av et bredere spekter av mat på ulike trofiske nivå kan vi håpe på en fremtid der vi med rette kan kalle oss en havbruksnasjon.

Figur hentet fra rapporten til SINTEF Ocean og Asplan Viak 2022 – se under.

Her er utvalgets forslag til et helhetlig forvaltningssystem for akvakultur, lagt frem september 2023. Alle innkomne høringsinnspill innen fristen i januar 2024 kan du finne her, deriblant fra Den norske veterinærforening ved Akvaveterinærenes forening  (AVF) og Veterinærinstituttet. 

Ifølge rapporten, som SINTEF Ocean og Asplan Viak har gitt ut, har klimatfotavtrykket til norsk laks hatt en nedgang på ca 10 % fra 2017 til 2021. Fortsatt gjenstår det store utfordringer.

Flytransport gir det desidert største klimafotavtrykket. Ser en bort fra denne faktoren, så står fôrråvarer for så mye som 75 % av laksens klimafotavtrykk. 

– Minst 75 prosent av laksens klimafotavtrykk er knyttet til det den spiser. For å få ned avtrykket til norsk laks, må vi forholde oss til fôret, sa Joakim Hauge, leder av bioteamet i Bellona og prosjektleder for Råvareløftet på frokostseminaret holdt i mars 2023. Her kan du se opptaket fra seminaret.  

Selve veikartet for råvareløftet finner du her. 

Fiskehelserapporten viser at en rekke sykdommer knyttet til intensiv produksjon og håndteringskrevende avlusning preger oppdrettsnæringen. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer bidro til at dødelighetsraten økte fra året før. Godt over 100 millioner laksefisk (sette- og matfisk) og rensefisk lider, blir avlivet eller dør. Rapporten viser at det er relativt store forskjeller mellom ulike lokaliteter – fra 9 til 24 % dødelighet.

Menon har på oppdrag fra Norske Lakseelver 2021 vurdert hvordan man best mulig kan løse miljø- og velferdsproblemene som genereres av oppdrettsnæringen i Norge og samtidig sikre vekst i næringen over tid. 

Vitenskapelig artikkel om  utnyttelse av ulike fôrråvarer innenfor perioden 2010 – 2020. 

• Det ble brukt 22,4 % marine ingredienser, 73,1 % vegetabilske ingredienser, 4,1 % mikroingredienser og 0,4 % andre ingredienser. • 0,4 %, eller 8126 tonn enkeltcelleprotein, insektmel, fermenterte produkter og mikroalger ble inkludert i fôret. • 8,3 % av fôringrediensene var norske og 91,7 % var importert.

Myndighetene har ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere vedvarende utfordringer med sykdommer og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen. Dette fører til høy fiskedødelighet og økonomiske tap. Dette slår riksrevisjonen fast i sin rapport av 8. juni 2023. 

Les mer om rapporten – funn, kritikk og anbefalinger her.

Les kronikken (6. desember 2023) som Åkerblå har skrevet på kyst.no om utfordringene havbruket står overfor og hva ulike aktører har ansvar for og må forsøke å løse. Forfatterne mener det må etableres flere regulatoriske grep for å bedre ivareta fiskevelferden. Åkerblå er en ledende rådgivnings- og kompetansebedrift innen havhelse og som arbeider for en mer bærekraftig oppdrettsnæring.

På oppdrag for Dyrevernalliansen har Menon Economics i samarbeid med Nofima 2023 utredet virkemidler for redusert fiskedødelighet i oppdrettsnæringen. Vi har drøftet to offentlige virkemidler som gir oppdretterne klare insentiver til å redusere dødeligheten; Et «trafikklys» på hver produksjonssyklus og en avgift på fiskedødelighet.