antibiotika-resistens

Foto: Eivind Røhne, Veterinærinstituttet

Om antibiotikaresistens generelt

Bakteriers resistens mot flere antibiotika kalles multiresistens. Det er det flere bakterier som har fra naturens side. Multiresistens er spådd å utgjøre en vesentlig helsetrussel om noen år – langt større en coronapandemien. Det skyldes for en stor del feilaktig eller ukritisk bruk av antibiotika, både i human- og veterinærmedisinen verden over. Visse antibiotikatyper er mer resistensdrivende enn andre, det vil si at de på ulike vis fremmer seleksjon av multiresistente bakterier. Mange steder brukes antibiotiske stoffer som vekstfremmere i husdyrproduksjonen, der flere typer direkte eller indirekte fører til resistens mot viktige antibiotika innen human- og veterinærmedisinen. Resistente bakterier kjenner ingen grenser. De spres mellom bakterier, fra dyr til mennesker og fra mennesker til mennesker – og ut i miljø. De spres også over landegrensene via folk, levende dyr og landbruksprodukter. Også til Norge, som i utgangspunktet har en forholdsvis restriktiv antibiotikapolitikk.

Riktig brukt, så kan vi ved hjelp av antibiotika behandle ulike infeksjonssjukdommer. Det gjelder for eksempel lungebetennelser, som før ofte fikk en dødelig utgang. Forebyggende antibiotikabehandling er helt nødvendig i forbindelse med for eksempel kreftbehandlinger og transplantasjoner.

Resistensproblematikk er underkommunisert i samfunnet. Faktum er at flere og flere drar med seg multiresistente bakterier hjem fra utlandet, særlig fra middelhavslandene og Asia. Dessverre viser nyere rapporter en forverring med hensyn til antibiotikabruk og resistensproblematikk. Så lenge en er frisk og rask, og ikke pådrar seg infeksjoner som gir sjukdom (for eksempel infeksjoner via sår), så går det i regelen bra. Ofte forsvinner slike bakterier etter noe tid. Får en påvist multiresistente bakterier, uavhengig om en er sjuk eller ikke, blir en lagt på ofte langvarig isolat på sjukehus, for å bli kvitt bakteriene. Selv sjukdommer, som i utgangspunktet burde være greie å behandle, eksempelvis lungebetennelser, kan bli alvorlige og være vanskelige å behandle, fordi en ikke har antibiotika som virker.

Bruk av antibakterielle midler på fisk og dyr i Norge

I Norge har vi i det store og hele hatt tradisjon for restriktiv bruk av antibakterielle midler til fisk og dyr. Gjennom systematisk sjukdomsforebygging, vaksinasjonsprogrammer, behandling i tråd med legemiddelanbefalinger, samt egne handlingsplaner, har en på den ene siden klart å holde antall nødvendige behandlinger lave, samtidig som en på den andre siden har ført bevisst politikk mht. valg av antibiotikatyper, når først påkrevet. Det gjør at vi eksempelvis for husdyr i Norge fortsatt kan bruke penicillin som førstehåndspreparat – i sterk kontrast til i de fleste andre land. Figuren under, fra hentet fra Kjøttets tilstand, illustrerer dette godt. I figuren er fisk og hest inkludert både med biomasse og antibiotikaforbruk. Dersom fisk og hest trekkes fra, endres forbruket for Norge fra 2,6 til 7,3 mg/kg UPC i 2020 (kilde: NORM-VET 2020). Noen land har fortsatt høye forbruk, mens andre etter hvert har lyktes å få disse ned. Om bakgrunnen for og nedgangen i antibiotikabruk i husdyrproduksjonen i Norge de siste årene kan du blant annet lese mer om i Husdyrnæringas felles handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier.

Overvåkingsprogrammene for antibiotikaresistens NORM / NORM-VET

Veterinærinstituttet overvåker forekomst av antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler på oppdrag fra Mattilsynet. På humansiden er det Universitetssykehuset Nord-Norge som driver overvåking, i nært samarbeid med landets medisinsk-mikrobiologiske avdelinger. Årlig gis det ut en felles statusrapport for antibiotikaresistens – NORM / NORM-VET. Felles, nettopp fordi antibiotikabruk og antibiotikaresistens hos dyr og mennesker ofte må sees i sammenheng. I rapportene kan du lese mer om antibiotikabruk, multiresistente bakterier og deres helsemessige betydninger. Summa sumarum, vi har svært få multiresistente bakterier hos dyr i Norge av helsemessig betydning for mennesker. Overvåkingsprogrammene finner du i NORM og NORM-VET. Du kan lese mer om antibiotikaresistens her.

Sammendraget i NORM-VET om antibiotikabruk hos dyr

I 2022 utgjorde salget av antibakterielle veterinærpreparater til landdyr totalt 4 623 kg som er 257 kg lavere enn i 2021 og det laveste salget rapportert (data tilgjengelig fra 1993).

Salget av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende landdyr, inkludert hest, var på 4 241 kg. Data rapportert til Veterinært legemiddelregister (VetReg) viser at til storfe, gris, sau, geit og fjørfe ble det i all hovedsak brukt penicilliner, og av disse var det nesten utelukkende beta-laktamaseømfindtlige penicilliner (benzylpenicillinprokain) som ble benyttet. Fra 2013 til 2022 var det en nedgang i salget av antibakterielle veterinærpreparater som i hovedsak benyttes til de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) på 30 % målt i kg aktivt stoff. Når salget relateres til dyrepopulasjonen, var nedgangen i forbruket 26 %. Til hest ble det i hovedsak brukt trimetoprim-sulfa som oralpasta.

Salget av antibakterielle veterinærpreparater til flokkbehandling er fortsatt lavt; i 2022 representerte salg av slike preparater 2,7 % av totalsalget til matproduserende landdyr, inkludert hest.

Forbruket av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk (forbruk til rensefisk inkludert) var fortsatt svært lavt i 2022 og utgjorde 425 kg. Dette representerer en nedgang på over 99 % sammenlignet med 1987 da forbruket var på sitt høyeste. I 2022 ble det foretatt behandling med antibiotika i 1,9 % av sjølokalitetene for laks og regnbueørret.

Til kjæledyr (hund og katt) ble det i 2022 solgt 382 kg veterinære antibakterielle midler. Dette er en nedgang på 28 % sammenlignet med 2013. Data rapportert til VetReg for perioden 2015-2022 viser en reduksjon på totalt 39 % i forskrivningen av antibakterielle humanpreparater til hund og katt, noe som indikerer at redusert salg av veterinære antibakterielle midler ikke har blitt erstattet av forskrivning av antibakterielle humanpreparater.

Det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) har anbefalt å begrense bruken av enkelte antibakterielle midler til dyr, dvs 3.-4. generasjon cefalosporiner, kinoloner (fluorokinoloner og andre kinoloner) og polymyksiner, på grunn av den potensielle risikoen for folkehelsa. Av disse antibakterielle midlene selges det kun kinoloner til matproduserende landdyr og oppdrettsfisk. Salget av kinoloner utgjorde en svært liten andel (0,8 %) av totalsalget av veterinære antibakterielle midler til dyr (inkludert fisk) i 2022. Hovedparten brukes til oppdrettsfisk.

Narasin ble faset ut som fôrtilsetningsmiddel til slaktekylling sommeren 2016. Bruken av antibiotika til behandling har vært svært lav i etterkant av utfasingen, og i 2022 ble kun 3 slaktekyllingflokker behandlet med antibiotika.